Fremtidig feriemål?

Elfenbenskysten, også kalt Côte d’Ivoire på fransk ligger i vest-Afrika. Landet har vært i nesten kontinuerlig borgerkrig siden 80-tallet og nettopp denne konflikten blusset opp igjen i November i fjor. Helt til i juni i år var landet regnet som «no-go» for for reisende, men dette har bedret seg mye ILA de siste månedene. Hvis man flyr til Côte d’Ivoire vil man ende opp i den gamle hovedstaden i landet, Abidjan. Den nye hovedstaden har et navn som er lenger en et langt år og ligger midt inne i landet, så den er ikke så viktig. Abidjan ligger ute ved havet på en rekke øyer med mange fine laguner og strender. Det er sjelden jeg ser så flott strender rundt omkring. Jeg håper og tror at landet klarer å komme seg ut av krisen og får stablet demokratiet på beina igjen. Da har landet et veldig bra potensiale til å bli et attraktivt reisemål.. iallefall for meg…

Aba.

Abidjan, Côte d’Ivoire

Ivoriansk heisadvarsel

Ettersom jeg har blitt eldre har jeg lært meg å ta kjiipe valg. Slik som å droppe byturen på en lørdag fremfor den harde sykkelturen søndag morgen var ikke like enkel tidligere. Eller å betale ned noe av lånet istedet for å kjøpe den nye, dødskule telefonen som nettopp hadde kommet. For bare 5 år siden hadde nok byturen vært prioritert. Dette handler ikke bare om å prioritere riktig, men også om å forstå og skille mellom det som er viktig i hverdagen. Idag tok jeg et slik valg.

Jeg valgte å si ja til å bli i Elfenbenskysten i to dager ekstra for å assistere kunden vår som hadde noen problemer, istedet for å sette meg i baren og vente på kvelds-flyet hjem. Hva er enden på visa? Jo jeg ble oppgradert og fikk en enda bedre billett hjem på Onsdag:)

Her er iallefall noe jeg skrablet ned på flyet ned til Abidjan. Jeg rakk aldri å legge ut et skikkelig innlegg på Fredag, så her er det i sin helhet.

(Skrevet i fortid):

Idag var jeg tidlig oppe for å ta fly til Elfenbenskysten. Flighten var, som vanlig veldig tidlig og taxien var bestillt til kl 03:30. At taxien henter meg så tidlig er rett og slett en dårlig uvane jeg har med å bestille billetter til tidlig på morgenene:( Når klokka begynnte å nærme seg 03:45 måtte jeg ringe for å høre om de i det hele tatt kom, typisk at de skal glemme slikt midt på natta liksom. Der kunne de fortelle at hun som skulle kjøre bilen hadde forsovet seg! Koordinatoren på taxi sentralen hadde ikke noe annet valg enn å hive seg ut av senga og kjøre taxien selv. Ettersom han nettopp hadde stått opp og ville hjem og legge seg igjen, ble det bestilt taxi fra Drammen taxi den siste strekningen fra Drammen til Gardermoen. Tidlig på´n og litt stress idag morges da….

Fra Gardermoen fløy jeg ned til Charles de Gaule. Jeg har som regel aldri brukt Paris som mellomlanding før, Munchen, London eller Frankfurt er mye bedre. Har tildligere hørt av kollegaer at Paris er en dårlig flyplass. Dette kan jeg herved skrive under på, veldig dårlig og forvirrende flyplass.

Underveis ned til Abidjan fløy vi forbi en stor stormsky og det var veldig fasinerende å se himmelen lyse opp av lynnedslagene. Jeg tror ikke hun som satt ved siden av meg var like enig. Jeg skal bare være i Elfenbenskysten til mandag, men håper å få sett noe annet enn flyplassen og heliporten. Landet hadde borgerkrig helt til Juli og jeg er spent på hvordan forholdene der nede er akkuratt nå.

Aba.

Roadtrip i eget land

Etter Kroatiaturen hadde både jeg og Espen enda to ukers ferie å ta av. Vi fant ut at å sitte hjemme og sture var en dårlig plan, vi hadde også tidligere snakket om å ta en kjøretur. Tidligere forslag til destinasjon var både Amsterdam, Sør-Sverige, Tyskland og Kirkenes. De to første blir nok gjennomført til neste år og de siste blir nok litt i det lengste laget. Hadde vært skikkelig kult å tatt turen opp til Ketil og Anne, men bare turen opp til Kirkenes er 280 mil, en vei(!). På årets tur klokket vi i overkant av 220 mil, tur-retur. Vi hadde egentlig ikke peiling på hvor vi skulle dra, men tok heller det litt på sparket.

Mange timer bak rattet kan føre til tunnelsyn:-P

Første etappe gikk til Ålesund over Valdresflya, Trollstigen og Trollveggen. Valdresflya var faktisk en opptur utifra hva vi hadde forventa, ikke at vi hadde forventa noe i det hele tatt. Like etter Beitostølen ringte Stian, som er fra dette området og han ga oss god guiding over telefonen og fortalte underveis. Absolutt en flott måte å bli kjent på! Når vi først kom opp til Valdresflya, møtte vi storfjellet og vi ble en smule overrasket over dette omradet og at dette egentlig har ligget for våre føtter uten at vi har utnyttet området før. Det blir nok en fjelltur eller to her seinere! Espen hadde gledet seg endel til å endelig kjøre og se Trollstigen og ikke minst ta noen råe bilder derifra. Etterhvert som vi kom lenger og lenger ut i Romsdalen, ble det bare mere og mere tåke, vi så egentlig ingen ting av Trollveggen. Vi tenkte at vi var heldige som kom fra øversiden av fjellet og at vi endelig skulle NED Trollstigen, for det måtte jo være mindre tåke lengre ned i landskapet. Skuffelsen var stor da vi kom til starten av trollstigen og oppdaget at vi skulle OPP, rett inn i tåkehavet… Joar var ikke videre imponert når vi snakket med ham på telefonen, mener å huske at han lo ganske godt over vår uvitenhet.

Dårlig sikt lenger oppe

Kom etterhvert til Ålesund og tok inn på vandrerhjemmet der. Neste dag gikk til Molde, Atlanterhavsveien og Kristiansund til Trondheim. Som alltid, var det godt å komme hjem til «Folka», med ferdig middag og litt hvile i en fordums barndomsseng. Ettersom vi først var i Trondheim, måtte vi innom Rockheim, som er Norges nye rocke-musikk-museum. Rockheim er uten sammenligning det aller kuleste museumet vi har vært på. Alt er interaktivt lagt opp og man bestemmer selv hva man vil utforske. Anbefales! En tur utpå byen ble det også(Downtown rocker som alltid.).

Rockheim er finurlig bygd oppe på et gammelt mellager.

Selv om Trondheim er en bra ferie-by, så har jeg veldig mye familie ute på Fosen. Fosen er en halvøy som strekker seg ut mot havet på andre siden av Trondehimsfjorden fra Trondheim. Jeg hadde allerede lovet Espen dyrt og hellig at han skulle få fiske når vi kom utover dit. For et par år siden sto jeg og fisket fra en molo i Bjugn og visste at det bestandig var mye Makrell i dette området. Når man fisker Makrell, så har det seg slik at man enten ikke får en eneste en eller at man får MANGE. Vi endte opp med å få 14 fine 700 grams Makrell. Fangsten ble gitt til Tante Signe og Onkel Ulf som ga oss meget bra bevertning. Tusen takk for det! Dagen etterpå dro vi ut til Tante Anne-Kari og Onkel Kåre. Kåre eier og driver en fiskebåt og jeg hadde dagen før ordnet så vi kunne mønstre ombord som crew der:-D! Både jeg og Espen var spente på turen da vi dro ut, ingen av oss hadde vært med på noe slikt før. Vi ble satt til å «bløgge» fisken etterhvert som den kom opp. Plutselig! Espen roper til! Hva-i-helvette…. Delfin?? En liten Nise(ikke han som kommer på julaften, en liten type hval) hadde satt seg fast i garnet og hadde druknet da den ikke kom seg opp for å puste. Nisa ble tatt opp, partert, studert, og trofebilder ble tatt. En kul opplevelse, ikke hver dag man ser slike dyr så nærme, men samtidlig litt synd at den satt seg fast i garnet og druknet. Det ble 400 kilo fisk totalt på denne turen, ikke verst for noen grønnskollinger.

Nise er en liten hval, ca 40 kilo.

Dette ble en utrolig bra tur og en verdig avslutning på sommerferien med mange kule bilder!.

Aba.

Kroatia

Mia, Espen, Kristin, Michael og Arne på tur.

Vi Nordmenn har som vi alle veit, en forkjærlighet for charterturer til Spania eller andre Europeiske land. Årets charterferie gikk til Mini-byen Trogir like ved Split i Kroatia. Vi var 5 stykker som dro ned og hadde tidenes mest avslappende tur! Som jeg nevnte i siste innlegg, er vi så heldige å ha tilgang til et hus i Trogir. Huset er  sentralt plassert midt i gamlebyen, med mange restauranter og barer rundt om kring. Det var også bare 3 minutter ned til ferjekaia der man tar båt ut til de forskjellige øyene og strendene. Første dag; Flyet gikk fra Gardermoen relativt tidlig(0710 er vel tidlig når norges HOVEDflyplass ligger 5 mil utenfor Oslo og vi bor på andre siden av Oslo, «no pun intended»), og var fremme i Split slik at vi fikk en hel første dag der nede. Vi innkvarterte i huset i «Splitska», der alt lå tilrette for en fantastisk uke, 4 soverom, 3 bad, stue, kjøkken og ikke minst takterasse på byens tak. Vår første tanke var å hive seg direkte ut i vannet, så vi dro ut til den nærmeste stranda i Orkug Gornij(like utenfor byen med båt.). Hadde noen flotte timer der med bading og øl.

Fantastiske Split

Det ble mye bading, soling og sightseeing iløpet av de nærmeste dagene også, men uansett hva vi gjorde, var det veldig avslappende. En av de siste dagene der nede(vi var der i 6 dager), dro vi ut til Hvar som er en øy som ligger langt ut i skjærgården. På Hvar heter «hovedbyen» så passende som Hvar og er en liten pærle av en by!. Vil anbefale alle som reiser til Split eller de omliggende områdene å ta turen ut dit og se byen fra gateplan og oppe fra festningen som ligger like ved.

Utsikt over Hvar fra festningen

De siste to dagene ble det mye dårlig vær med regn og torden så vi holdt oss mye inne. Med litt øl, noen drinker og Kortskalle gikk det også bra. Turen ble også litt amputert etter det som skjedde i Oslo og på Utøya. Det som skjedde på Utøya, skjedde mens vi var på ferja på vei fra Hvar. Vi var ikke de eneste Nordmenna ombord og ble rystet etterhvert som de kom til oss med oppdateringer etterhvert som det skjedde, mine tanker gikk med en gang til Ida, Jens og Adrian. Vi ble sittende mye å se på BBC der nede for å holde oss oppdatert, så da var det ikke så ille at det regnet.

Aba.

Ferie

Ferie. Det er en fin ting. Iløpet av de siste 4-5 åra jeg har jobbet her nede, har det ikke vært tid til noe særlig ferie på sommeren. Det har for det meste gått i sporadiske ferier i alle andre årstider enn nettopp sommeren. Untatt i år! I år har jeg hatt og har fremdeles ferie, hele 4 uker i sin helhet. Har først og fremst bare vært hjemme og fiksa litt på leiligheten, vært ute med kompisene og nyt sommeren for det den er verdt.

Var en uke i Kroatia sammen med Mia, Espen, Kristin og Michael. Ettersom Espen har Kroatiske aner, fikset han overnatting der nede. Et fantastisk flott hus midt i Trogir like ved Split. Trogir står på UNESCO´s liste over verdensarver og det er vel ingen tvil om hvorfor! I en rekkevidde av 100 meter fra terassen(Jepp, stor takterasse på byens tak), var det ikke mindre enn 6 kirketårn. Byen er sikkert like gammel som vår egen Nidarosdomen, hvis ikke mye eldre. Hele byen minnet mye om enkelte nærliggende plasser ned over italias kyst, bare halve prisnivået. Vi dro nedover 5 stykker der jeg var den eneste uten følge, de 4 andre hadde jo hverandre. Kan lett si at jeg ble som det 5 hjulet på vogna. Jeg hadde ikke så mye imot det, vi var jo tross alt på avslappende ferie og ikke på en harry-tur til Aiya-Napa. Snakk om å lade batteriene da! Været var veldig bra og vi var mye på staranda og slappet av. Vi fikk virkelig åpnet øynene for Kroatia som ferieland og skal garantert tilbake dit en gang. Kanskje huset står ledig igjen neste år også, hint, hint;)

ABA

Snart i aksjon igjen.

Noen ganger må jeg bare si at jeg gjentar meg selv. Jeg har vel sagt det før også, men nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne. Må nesten prøve å forbedre meg selv der! Mye gøy å fortelle om; nye turer ut i verden, kjøp av enda en leilighet, sommer og sol, men ikke minst, 4 uker ferie:) Jeg kommer tilbake med mere seinere.

ABA

long time, no post

Huh, nå er det lenge siden jeg har oppdater her inne. Det har skjedd mye i det siste, har vært mye ute å reist, begynt å pusse opp badet og nå er snart sommeren på hell. Ikke at jeg merker så mye til det da, for jeg er ute i Mexicogulfen igjen.

Var en tur til Senegal i slutten av Mai. Reiste nedover dit for å foreta service på en båt som var på snarvisit der. Båten lå midt i sentrum av Dakar og forskjellene mellom gatene rundt, som etter forholdene skulle være hovedstadsområdet, kun var en enorm slum, var store. Ombord hadde de basseng, boblebad og god mat. Kan tenke meg at de lokale folka var litt nysgjerrige på fasilitetene. Båten skulle videre til Kongo allerede etter 5 dager, sa da de begynne å røre på seg dro jeg hjemover. Hadde ikke så lyst til å hoppe av der, ville ikke ende opp som Moland og French..

Uka etter dro jeg på en helgetur til Venezia for enda en service ombord på båt. Turen var kort, med mye reising, og jeg fikk ikke engang tid til å reise inn til selve byen. Båten, som er en LNG tanker, lå litt utenfor allfarvei, men det skal jammen meg sies; uten i det hele tatt prøve, så er Italia veldig flott, veldig mye sjarm, hvis du forstår hva jeg mener. Italienske sjåfører er forøvrig gale, skulle nesten tro de har et døds ønske!

Akkurat nå er jeg ute på et drillskip som ligger utenfor Texas.  Jeg har vært på mange turer til Texas i det siste. Har vært pa 3 forskjellige jobber her borte iløpet av sommeren. Den første jobben var ute på et gammelt drillskip for å installere no ny software. Den andre jobben var ombord i et splitter nytt drillskip, ikke noe som er bedre enn det! Den siste jobben var for en av mine gamle venner i subseamiljøet. Nå er jeg som sagt, tilbake i Mexicogulfen.

Aba.

Helikopteret

Etter en lang periode ute er det ingen ting som er bedre enn å se navnet sitt på passasjerlisten for neste avgang inn til land. Da er det bare å smøre seg med tålmodighet og lytte til høyttaleranlegget etter eventuelle beskjeder. Like før helikopteret kommer, er det på med sikkerhetsdrakten og å se sikkerhetsvideoen, det er alltid et sikkert tegn på at flighten er i rute og lite kan stoppe oss nå. Idet S-92-en får luft under hjulene og den store motoren masserer ryggen med en lavfrekvent during kan vi alle se plattformen ligge tilbake i horisonten. Med gamle slagere fra tidlig åttitallet over headsettet, tar det nøyaktig 15 sekunder å drive inn i drømmene. Det er rart hvordan jeg, som ikke klarer å sove hverken på fly eller i bil, sovner så lett ombord i et helikopter.
Inne venter landjorda og det tar noen timer å venne seg til at bakken under deg ikke beveger på seg lenger.

Det er bare så synd at jeg kun er halvveis i oppholdet enda……

Aba.

Nordlige breddegrader

Med både en tur til NY, en Sørlandstur og noen rolige dager hjemme, er det på tide med en liten oppdatering. Her snør det både katter og hunder, bølgene slår mot pongtongene og gulvet er sjelden i vater. Ja, dette er Nordsjøen på sitt beste. Jeg er ute på en av installasjonene i den nordlige delen av Nordsjøen. Installasjonen ligger på Norne-feltet rett vest for Sandnessjøen.

Gulf of Mexico 2

Jeg sitter nå ute i Mexicogulfen og venter på å fortsette oppdraget her ute. I den siste uka har jeg både vært her ute en gang, for så å reise inn til land igjen, en liten tur innom New Orleans og ut igjen her jeg sitter nå.

Grunnet for få sengeplasser ombord og at vi egentlig bare ventet på å få fortsette arbeidet, så ble vi sendt i land en tur på Onsdag. Så jeg satte meg i bilen og kjørte de 100 kilometerne inn til New Orleans. Vel fremme sjekket jeg inn på Hotel Monteleone som ligger bare et steinkast fra berømte Bourbonstreet. Monteleone er et av de eldste hotellene i byen og har en bar der bardisken snurrer rundt 4 ganger i timen, ganske forvirrende når du har tatt tre øl og skal begynne å bevege på deg.. Etter både en bedre middag og noen kalde pils, la jeg turen ned til Bourbonstreet for å finne de beste jazz og blues klubbene i verden. Det skal sies med en gang at hvis man liker Jazz og Blues så er New Orleans byen for deg. Her ligger klubbene som perler på en snor på begge sider av gata og kvaliteten på artistene er som alltid, i verdensklasse. Sist gang jeg var her merket jeg meg to klubber som utmerket seg. Så var det bare å finne tilbake til de klubbene blant ti-talls andre, men jeg fant de til slutt. Den ene som jeg kan fortelle om heter Fritzel`s og er ikke større enn en liten leilighet på Aker brygge. Når du sitter foran scenen, så kan man faktisk, om man vil, spille på instrumentene. Plassen kaller seg selv for en European style jazz club og de har mange typer europeisk øl på tappetårnet, inkludert Warsteiner.

Aba.