UDERZIO PÅ REISEFOT

Elfenbenskysten, også kalt Côte d’Ivoire på fransk ligger i vest-Afrika. Landet har vært i nesten kontinuerlig borgerkrig siden 80-tallet og nettopp denne konflikten blusset opp igjen i November i fjor. Helt til i juni i år var landet regnet som “no-go” for for reisende, men dette har bedret seg mye ILA de siste månedene. Hvis man flyr til Côte d’Ivoire vil man ende opp i den gamle hovedstaden i landet, Abidjan. Den nye hovedstaden har et navn som er lenger en et langt år og ligger midt inne i landet, så den er ikke så viktig. Abidjan ligger ute ved havet på en rekke øyer med mange fine laguner og strender. Det er sjelden jeg ser så flott strender rundt omkring. Jeg håper og tror at landet klarer å komme seg ut av krisen og får stablet demokratiet på beina igjen. Da har landet et veldig bra potensiale til å bli et attraktivt reisemål.. iallefall for meg…

Aba.

Ivoriansk heisadvarsel

Ettersom jeg har blitt eldre har jeg lært meg å ta kjiipe valg. Slik som å droppe byturen på en lørdag fremfor den harde sykkelturen søndag morgen var ikke like enkel tidligere. Eller å betale ned noe av lånet istedet for å kjøpe den nye, dødskule telefonen som nettopp hadde kommet. For bare 5 år siden hadde nok byturen vært prioritert. Dette handler ikke bare om å prioritere riktig, men også om å forstå og skille mellom det som er viktig i hverdagen. Idag tok jeg et slik valg.

Jeg valgte å si ja til å bli i Elfenbenskysten i to dager ekstra for å assistere kunden vår som hadde noen problemer, istedet for å sette meg i baren og vente på kvelds-flyet hjem. Hva er enden på visa? Jo jeg ble oppgradert og fikk en enda bedre billett hjem på Onsdag:)

Her er iallefall noe jeg skrablet ned på flyet ned til Abidjan. Jeg rakk aldri å legge ut et skikkelig innlegg på Fredag, så her er det i sin helhet.

(Skrevet i fortid):

Idag var jeg tidlig oppe for å ta fly til Elfenbenskysten. Flighten var, som vanlig veldig tidlig og taxien var bestillt til kl 03:30. At taxien henter meg så tidlig er rett og slett en dårlig uvane jeg har med å bestille billetter til tidlig på morgenene:( Når klokka begynnte å nærme seg 03:45 måtte jeg ringe for å høre om de i det hele tatt kom, typisk at de skal glemme slikt midt på natta liksom. Der kunne de fortelle at hun som skulle kjøre bilen hadde forsovet seg! Koordinatoren på taxi sentralen hadde ikke noe annet valg enn å hive seg ut av senga og kjøre taxien selv. Ettersom han nettopp hadde stått opp og ville hjem og legge seg igjen, ble det bestilt taxi fra Drammen taxi den siste strekningen fra Drammen til Gardermoen. Tidlig på´n og litt stress idag morges da….

Fra Gardermoen fløy jeg ned til Charles de Gaule. Jeg har som regel aldri brukt Paris som mellomlanding før, Munchen, London eller Frankfurt er mye bedre. Har tildligere hørt av kollegaer at Paris er en dårlig flyplass. Dette kan jeg herved skrive under på, veldig dårlig og forvirrende flyplass.

Underveis ned til Abidjan fløy vi forbi en stor stormsky og det var veldig fasinerende å se himmelen lyse opp av lynnedslagene. Jeg tror ikke hun som satt ved siden av meg var like enig. Jeg skal bare være i Elfenbenskysten til mandag, men håper å få sett noe annet enn flyplassen og heliporten. Landet hadde borgerkrig helt til Juli og jeg er spent på hvordan forholdene der nede er akkuratt nå.

Aba.

Etter Kroatiaturen hadde både jeg og Espen enda to ukers ferie å ta av. Vi fant ut at å sitte hjemme og sture var en dårlig plan, vi hadde også tidligere snakket om å ta en kjøretur. Tidligere forslag til destinasjon var både Amsterdam, Sør-Sverige, Tyskland og Kirkenes. De to første blir nok gjennomført til neste år og de siste blir nok litt i det lengste laget. Hadde vært skikkelig kult å tatt turen opp til Ketil og Anne, men bare turen opp til Kirkenes er 280 mil, en vei(!). På årets tur klokket vi i overkant av 220 mil, tur-retur. Vi hadde egentlig ikke peiling på hvor vi skulle dra, men tok heller det litt på sparket.

Mange timer bak rattet kan føre til tunnelsyn:-P

Første etappe gikk til Ålesund over Valdresflya, Trollstigen og Trollveggen. Valdresflya var faktisk en opptur utifra hva vi hadde forventa, ikke at vi hadde forventa noe i det hele tatt. Like etter Beitostølen ringte Stian, som er fra dette området og han ga oss god guiding over telefonen og fortalte underveis. Absolutt en flott måte å bli kjent på! Når vi først kom opp til Valdresflya, møtte vi storfjellet og vi ble en smule overrasket over dette omradet og at dette egentlig har ligget for våre føtter uten at vi har utnyttet området før. Det blir nok en fjelltur eller to her seinere! Espen hadde gledet seg endel til å endelig kjøre og se Trollstigen og ikke minst ta noen råe bilder derifra. Etterhvert som vi kom lenger og lenger ut i Romsdalen, ble det bare mere og mere tåke, vi så egentlig ingen ting av Trollveggen. Vi tenkte at vi var heldige som kom fra øversiden av fjellet og at vi endelig skulle NED Trollstigen, for det måtte jo være mindre tåke lengre ned i landskapet. Skuffelsen var stor da vi kom til starten av trollstigen og oppdaget at vi skulle OPP, rett inn i tåkehavet… Joar var ikke videre imponert når vi snakket med ham på telefonen, mener å huske at han lo ganske godt over vår uvitenhet.

Dårlig sikt lenger oppe

Kom etterhvert til Ålesund og tok inn på vandrerhjemmet der. Neste dag gikk til Molde, Atlanterhavsveien og Kristiansund til Trondheim. Som alltid, var det godt å komme hjem til “Folka”, med ferdig middag og litt hvile i en fordums barndomsseng. Ettersom vi først var i Trondheim, måtte vi innom Rockheim, som er Norges nye rocke-musikk-museum. Rockheim er uten sammenligning det aller kuleste museumet vi har vært på. Alt er interaktivt lagt opp og man bestemmer selv hva man vil utforske. Anbefales! En tur utpå byen ble det også(Downtown rocker som alltid.).

Rockheim er finurlig bygd oppe på et gammelt mellager.

Selv om Trondheim er en bra ferie-by, så har jeg veldig mye familie ute på Fosen. Fosen er en halvøy som strekker seg ut mot havet på andre siden av Trondehimsfjorden fra Trondheim. Jeg hadde allerede lovet Espen dyrt og hellig at han skulle få fiske når vi kom utover dit. For et par år siden sto jeg og fisket fra en molo i Bjugn og visste at det bestandig var mye Makrell i dette området. Når man fisker Makrell, så har det seg slik at man enten ikke får en eneste en eller at man får MANGE. Vi endte opp med å få 14 fine 700 grams Makrell. Fangsten ble gitt til Tante Signe og Onkel Ulf som ga oss meget bra bevertning. Tusen takk for det! Dagen etterpå dro vi ut til Tante Anne-Kari og Onkel Kåre. Kåre eier og driver en fiskebåt og jeg hadde dagen før ordnet så vi kunne mønstre ombord som crew der:-D! Både jeg og Espen var spente på turen da vi dro ut, ingen av oss hadde vært med på noe slikt før. Vi ble satt til å “bløgge” fisken etterhvert som den kom opp. Plutselig! Espen roper til! Hva-i-helvette…. Delfin?? En liten Nise(ikke han som kommer på julaften, en liten type hval) hadde satt seg fast i garnet og hadde druknet da den ikke kom seg opp for å puste. Nisa ble tatt opp, partert, studert, og trofebilder ble tatt. En kul opplevelse, ikke hver dag man ser slike dyr så nærme, men samtidlig litt synd at den satt seg fast i garnet og druknet. Det ble 400 kilo fisk totalt på denne turen, ikke verst for noen grønnskollinger.

Nise er en liten hval, ca 40 kilo.

Dette ble en utrolig bra tur og en verdig avslutning på sommerferien med mange kule bilder!.

Aba.

Mia, Espen, Kristin, Michael og Arne på tur.

Vi Nordmenn har som vi alle veit, en forkjærlighet for charterturer til Spania eller andre Europeiske land. Årets charterferie gikk til Mini-byen Trogir like ved Split i Kroatia. Vi var 5 stykker som dro ned og hadde tidenes mest avslappende tur! Som jeg nevnte i siste innlegg, er vi så heldige å ha tilgang til et hus i Trogir. Huset er  sentralt plassert midt i gamlebyen, med mange restauranter og barer rundt om kring. Det var også bare 3 minutter ned til ferjekaia der man tar båt ut til de forskjellige øyene og strendene. Første dag; Flyet gikk fra Gardermoen relativt tidlig(0710 er vel tidlig når norges HOVEDflyplass ligger 5 mil utenfor Oslo og vi bor på andre siden av Oslo, “no pun intended”), og var fremme i Split slik at vi fikk en hel første dag der nede. Vi innkvarterte i huset i “Splitska”, der alt lå tilrette for en fantastisk uke, 4 soverom, 3 bad, stue, kjøkken og ikke minst takterasse på byens tak. Vår første tanke var å hive seg direkte ut i vannet, så vi dro ut til den nærmeste stranda i Orkug Gornij(like utenfor byen med båt.). Hadde noen flotte timer der med bading og øl.

Fantastiske Split

Det ble mye bading, soling og sightseeing iløpet av de nærmeste dagene også, men uansett hva vi gjorde, var det veldig avslappende. En av de siste dagene der nede(vi var der i 6 dager), dro vi ut til Hvar som er en øy som ligger langt ut i skjærgården. På Hvar heter “hovedbyen” så passende som Hvar og er en liten pærle av en by!. Vil anbefale alle som reiser til Split eller de omliggende områdene å ta turen ut dit og se byen fra gateplan og oppe fra festningen som ligger like ved.

Utsikt over Hvar fra festningen

De siste to dagene ble det mye dårlig vær med regn og torden så vi holdt oss mye inne. Med litt øl, noen drinker og Kortskalle gikk det også bra. Turen ble også litt amputert etter det som skjedde i Oslo og på Utøya. Det som skjedde på Utøya, skjedde mens vi var på ferja på vei fra Hvar. Vi var ikke de eneste Nordmenna ombord og ble rystet etterhvert som de kom til oss med oppdateringer etterhvert som det skjedde, mine tanker gikk med en gang til Ida, Jens og Adrian. Vi ble sittende mye å se på BBC der nede for å holde oss oppdatert, så da var det ikke så ille at det regnet.

Aba.

Ferie. Det er en fin ting. Iløpet av de siste 4-5 åra jeg har jobbet her nede, har det ikke vært tid til noe særlig ferie på sommeren. Det har for det meste gått i sporadiske ferier i alle andre årstider enn nettopp sommeren. Untatt i år! I år har jeg hatt og har fremdeles ferie, hele 4 uker i sin helhet. Har først og fremst bare vært hjemme og fiksa litt på leiligheten, vært ute med kompisene og nyt sommeren for det den er verdt.

Var en uke i Kroatia sammen med Mia, Espen, Kristin og Michael. Ettersom Espen har Kroatiske aner, fikset han overnatting der nede. Et fantastisk flott hus midt i Trogir like ved Split. Trogir står på UNESCO´s liste over verdensarver og det er vel ingen tvil om hvorfor! I en rekkevidde av 100 meter fra terassen(Jepp, stor takterasse på byens tak), var det ikke mindre enn 6 kirketårn. Byen er sikkert like gammel som vår egen Nidarosdomen, hvis ikke mye eldre. Hele byen minnet mye om enkelte nærliggende plasser ned over italias kyst, bare halve prisnivået. Vi dro nedover 5 stykker der jeg var den eneste uten følge, de 4 andre hadde jo hverandre. Kan lett si at jeg ble som det 5 hjulet på vogna. Jeg hadde ikke så mye imot det, vi var jo tross alt på avslappende ferie og ikke på en harry-tur til Aiya-Napa. Snakk om å lade batteriene da! Været var veldig bra og vi var mye på staranda og slappet av. Vi fikk virkelig åpnet øynene for Kroatia som ferieland og skal garantert tilbake dit en gang. Kanskje huset står ledig igjen neste år også, hint, hint;)

ABA

Noen ganger må jeg bare si at jeg gjentar meg selv. Jeg har vel sagt det før også, men nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her inne. Må nesten prøve å forbedre meg selv der! Mye gøy å fortelle om; nye turer ut i verden, kjøp av enda en leilighet, sommer og sol, men ikke minst, 4 uker ferie:) Jeg kommer tilbake med mere seinere.

ABA